Innerst i enden av Telemarkskanalen ligger vakre Dalen Hotel. Hotellet ble bygget i 1894, to år etter at Telemarkskanalen sto ferdig, og er et perfekt sted å stoppe for en natt hvis du er på rundtur i Norge, eller hvis du trenger et stoppested på vei fra Oslo til Bergen, som oss.

Dalen Hotel er tegnet av arkitekten Halvor Larsen Børve. Bygningen er i overdådig, romantisk stil med dragehoder, tårn, spir, altaner, utspring og gesimser, og blir ofte markedsført som «eventyrhotellet». Hotellet har 49 rom. Det ble restaurert etter å ha forfalt i mange år, og gjenåpnet i 1992.

Vi starter årets sommerferie i Norge, og første mål er Bergen og restaurant Lysverket. Istedenfor å kjøre i 7 timer fra Oslo til Bergen, så valgte vi å dele opp turen og ta to netter på Dalen Hotel på veien. Dalen er en liten bygd som består av en kort gågate med blomsterbutikk, et bakeri - og Dalen Hotel. For oss er nok dette et litt for rolig sted å være i ukesvis, men to dager er helt perfekt. Her kan du høre fuglene kvitre, geitene beite og humlene suse.

Hotellet har også en vakker badstu som ligger en kort gåtur fra hotellet.

Hovedgrunnen til at vi la turen via Dalen Hotel er at vi har hørt rykter om at maten skal være fantastisk her. I storslåtte omgivelser skal det visstnok serveres mat på høyt nivå. Kjøkkensjef Mikael Öster kommer fra Sverige og drev i mange år Westra Piren Restaurang i Göteborg, med en stjerne i Michelin guiden.

Vi ankommer hotellet, og får først en lang innføring av personen i resepsjonen om hvor eksklusivt hotellet er, og at det er pianist som spiller i salongen fra klokken 18. Det er historiefortelling kl 22, og han er veldig opptatt av at det er dresskode på hotellet etter kl 18. Resepsjonisten poengterer at genseren min er fin, men den passer ikke helt inn i hotellets kleskode. Vi blir derfor bedt om å ta på oss dress til middagen, og at vi kan låne dressjakker hvis vi ikke har med oss. Dette er for såvidt en hyggelig ekstraservice, men er det ikke litt gammeldags å tvinge gjestene til å bruke dressjakke hvis de skal spise i restauranten? Til og med på restaurant Maaemo i Oslo (med tre stjerner) ber de gjestene pynte seg litt mer enn tskjorte og olabukse, men at du ikke trenger å ha på dress og slips, hvis du ikke liker det da.

Resepsjonisten sier at kjøkkenet har så mye å gjøre at vi kun kan velge 3-retters meny, og det er ikke mulig å spise før kl 20.15. Restauranten heter Bandak, oppkalt etter en innsjø i Vest-Telemarksvassdraget. Den serverer kun 3- og 5-retters meny, så her har du ikke mange valg. Men hvis kvaliteten er god, så sier vi ikke nei til en 3-retters meny vi.

Vel inne i spisesalen, som er halvfull, møtes vi av servitører med sorte dresser og hvite hansker. Bordene er dekket med hvite duker, stearinlys og enkle hvite blomster. Det føles litt som å komme inn i en Michelin-restaurant på 90-tallet. En 3-retters meny koster kr 975. Dette er like mye som mange av restaurantene i Oslo tar for både 5- og 7-retters menyer, så her bør det leveres. Nå har riktignok mange av råvarene her reist ekstra langt for å komme til Dalen, så det har sikkert litt å si for prisen.

Første rette en en vegetarrett med gulrot, rødbeter, artisjokk-krem og en cherry vinaigrette. Retten er ok på smak, men ikke særlig spennende. Kokt gulrot og rødbeter dandert på en hvit tallerken oser ikke verken kreativitet, nyskapning eller Michelin-kokk. Vi forbigår første rett i stillhet.

Tidligere på dagen gikk vi gjennom hotellets hage, og besøkte hotellets ender som de hver år adopterer fra Holte Gård. Nå ligger en av dem foran oss på tallerkenen. Det skal sies at det nok ikke er endene i hagen som ender sine dager på tallerkenen, men det kunne jo vært en morsom og litt grotesk historie. Rosastekt andrebryst får følge av appelsinsaus og en appelsinterrine. Kjøttet er mørt, men fettet har ikke blitt brunet nok til at det har blitt så sprøtt som vi liker det når vi får servert andebryst.

Kveldens dessert en av det eksotiske slaget. En mangomousse med pasjonsfrukt, kokos dacquiose (en kake med mandelmel og kokos) og kokosgelè. Små pikekyss, et bringebærpulver og sjokoladesmuler var også en del av desserten. Desserten er vakker, og holder det restauranten lover. Dessverre er mangomoussen helt frossen, og er mer en hard is enn en mousse. Hadde den fått stått fremme litt før den ble servert, så hadde den vært helt perfekt.

Middagen var alt i alt god. Jeg er allikevel litt overrasket over at et så tradisjonelt sted med så mye historie i veggene ikke heller serverer norsk mat med en moderne vri. Hvorfor ble det ikke servert jordbær og rabarbra til dessert når vi er midt i sesong? Gjerne hentet fra den lokale bonden. De kunne servert den samme desserten, men byttet ut mango med jordbær og pasjonsfrukt med rabarbra. Det hadde kledd stedet, omgivelsene og historien mye bedre.

Jeg mener også at vi i 2024 må slutte å tvinge gjestene til å ha på seg dressjakke for å komme inn i restauranten. La gjestene ha på seg det de føler seg vel i. Man kan gjerne oppfordre dem til å pynte seg, men ikke krev hva de skal ha på seg. Det gjør hele stedet og opplevelsen mindre folkelig, og jeg tror mange ikke vil føle seg like velkommen. Dette er synd når stedet er så vakkert. Og vi er vel også i 2024 ferdige med servitører med hvite hansker? Jeg tror restaurant Bandak på Dalen hotel har et sterkt ønske om å tiltrekke seg gjester med god råd. De vil nok at de rike skal føle seg hjemme, og ikke bli møtt av en "vanlig" gjest i olabukse. Dette gjør også at alt virker gammeldags, og ikke moderne og "up to date".

Jeg vil absolutt anbefale å ta turen til Dalen Hotel. Spesielt hvis du liker gamle erværdige hotell med tonnevis av historie i veggene. Med på kjøpet får du også et pust fra fortiden, som også inkluderer dresskode til middag, servitører med hvite hansker - og gourmetmat laget med både norske og eksotiske råvarer - servert mellom høye fjell.